Guatemala 2010

Naa er vi da i Panajachel; jeg (Frida), Marte og Kim. Vi dro med de andre jentene til Tikal natt til onsdag, en ganske interessant tur med paa en stekende varm buss som stoppet i hytt og pine og maatte trille-startes! Kl 06 kom vi frem til den sote halvoyen Flores i Peten, hvor vi tok inn paa hostellet "Los Amigos". Var innredet i koselig backpacker-stil; fargerikt med hengekoyer og "dorms". Dro videre med minibuss til Tikal, og fant oss en guide paa veien (som vi til og med fikk prutet ned prisen paa!). Inne i parken var vi paa en 3 timers lang tour med vaar (heldigvis) engelskspraaklige guide. Vi fikk klatre flere av mayaruinene og laerte masse spennende!

Paa torsdagen skiltes vaare veier; Helle, Hannah, Ingvild og Live dro mot Belize, mens vi dro mot ost-kysten av Guatemala. Etter 4 timer i buss hoppet vi av i Rio Dulce og over paa en baat mot Livingston. Var en veldig fin elve-tur, med unntak av de gangene vi maatte gjemme oss under presenningen fordi det regnet saa kraftig! I Livingston derimot var det bare sol og varme og veldig avslappet raeggeton-stemning som garifuna-samfunnet er kjent for. Staar i sterk kontrast til maya-samfunnet i hoylandet som vi har besokt tidligere paa turen. Vi bodde paa et koselig hotell med en hyggelig rastaflette-eier som insisterte paa at vi var "amigos" og "hermanos"! Ellers var saa og si hele stedet kartlagt etter noen timer, og vi slappet av med hver vaar limonade til heftig tromme-musikk paa kvelden.

Neste morgen tok vi baat til Puerto Barrios, og hoppet paa en buss til Guatemala City - var saa ekstremt effektive at vi bare rakk aa raske med oss noen sandwicher til frokost. Bussen var hoy standard med behagelige seter, aircondition (helt til siste timen..) og alle ble til og med sjekket med metalldetektor av vaepnede millitaere da vi gikk paa bussen..bortsett fra oss "gringos" da! Fikk byttet buss i Guate rask, og innsaa fort at det var veldig optimistisk med enda en 4 timers busstur uten aa ha spist lunsj.. Vi overlevde paa notter og brente mandler fra gutt som hoppet paa bussen halvveis..puh! I Panajachel ble vi bokstavelig talt kastet av bussen, sekkene vaare kom fykende ned fra taket og vi ble staaende ganske forfjamset midt i gaten da bussen hadde kjort. Men heldigvis var vi paa riktig sted, og spiste en rask middag for vi sov paa et billig familie-hotell.

I dag not vi en fin frokost med utsikt over "aapen dag" paa skolen her i Panajachel. Saa fant vi et nytt koselig hotell drevet av en sot gammel mann, og flyttet over dit. Saa fikk vi eeeendelig dusjet! - det er virkelig undervurdert, for vi har tilbrakt noen timer med "window-shopping". Ser frem til noen dager med fullstendig avslappning for vi snart vender nesen nordover mot kaldere strok igjen!

Klem fra Frida (og Kim og Marte)

Forst og fremst er vi naa oppe i skyene fordi vi er ferdige med helgens vulkantur, men faktum er ogsaa at vi VAR over skyene paa turen! Vi har altsaa vaert paa tur paa Mellom-Amerikas hoyeste punkt; vulkanen Tajumulco, 4222 moh. Turen startet kl 4 paa lordagen, og vi var tilbake igjen paa sondag ettermiddag. Selve turen startet paa ca 3000 moh, og vi delte oss ganske raskt i to grupper. Jeg (Frida), Kim og Marte fulgte stolt baktroppen hele turen, og takket vaere vaar taalmodige guide kom vi ogsaa frem til "campen" etter ca 7 timer. Paa veien hadde vi mange pauser, og not blant annet en herlig turmix bestaaende av notter, rosiner og brente mandler, i tillegg til en lunsj med nachos, indisk gronnsaksblanding og brodskive med jordbaersyltetoy (som aldri har smakt saa godt for!). De andre saa paa solnedgangen fra en liten topp ved campen, men jeg, Kim og Marte (som naermest akkurat hadde kommet til campen) og guttene ble igjen og not litt av solnedgangen med litt velfortjent Quetzalteka og sjokolade. Sistnevnte 6 delte ogsaa et lite telt, hvilket igrunn var like greit etter som det blaaste saa kraftig den natten at vi trodde teltet skulle blaase vekk. Stod opp kl 4 og trasket det siste stykket mot toppen (som forovrig var alt annet enn enkelt i morket og naar deler av stien maatte klatres). Men vel paa toppen fikk vi belonningen i form av en nydelig soloppgang (og sjokoladekjeks) som vi not fra soveposene vaare! Alt i alt var det en veldig fin tur, som vi ikke kommer til aa glemme (iallefall ikke de forste dagene ettersom beina minner oss om det hver gang vi gaar i trapper!) Vi savner forresten ogsaa det stilige utstyret vi fikk laane til turen; boblejakker i ulike stilige farger og ikke-matchende luer og skjerf. Det er bare aa begynne aa glede seg til bildene!

Ellers har vi forsaavidt bedrevet mye annet spennende siden siste innlegg. Kvinnegruppen har besokt flere organisasjoner; blant annet Proyecto Payaso, og avsluttet fornoyd feltarbeidet med en (godt planlagt, og litt nerdete) presentasjon for de andre gruppene og laererne. Paa lordagen feiret vi Haavards bursdag paa en koselig restaurant som, til enkeltes store glede, hadde noe som minnet om "norsk taco" og tidenes beste brownis med is. Vi dro videre ut paa diskotek, og dansen hele natten (altsaa til kl tolv - innetid) til raeggeton og annen guatemalansk musikk. Forresten er vi veldig stolt av Haavards bursdagsgave; vi lette Xela rundt etter Gallo-bryggeriet for aa faa tak i effekter av Haavards yndlings-ol her nede. Resultatet ble caps, kalender mm. servert paa fat med en kald ol! Tok selvfolgelig taxi hjem ta kvelden var slutt, og trodde neste vi skulle bli kidnappet da sjaaforen kjorte en helt annen vei...men stakkaren var bare ny og kunne ikke veien!

Ellers har vi ogsaa faatt vasket klaerne vaare paa vaskeri, for forste gang paa leeeenge - og fikk til og med trusene tilbake pent brettet. Vi har ogsaa besokt "Guatemalas beste indiske resturant" som virkelig ja hadde veldig god mat. Bare litt synd at samtalen ved bordet halve maaltidet handlet om en sansynlighets-problemstilling i mattetimen paa videregaaende... Etter at feltarbeidet var slutt forlot vi vertsfamilien og flyttet inn paa hotell med resten av klassen, henholdsvis paa et rent jenterom og et rom med alle guttene...og meg! Ganske stor kontrast til aa bo med 3 jenter - need I say more? Vi har ellers hatt mye fellesopplegg med klassen; paa fredag fikk vi feire nyttaar med noen fra Kab'awil; med en mayasermoni som var veldig interessant. I dag har vi ogsaa besokt selve folkehogskolen til Kab'awil, som ogsaa var spennende aa endelig faa se i levende live. Nesten like spennende var turen tilbake i Xela bak i den bittelille pickupen vi kjorte, der vi hadde allsang hele veien, med hits som Barbiegirl, Solskinnsdag, Kjerringa med staven, Riv ned gjerdene og ulike "svensktoppar". I kveld skal vi ha fellesmiddag for vaare veier skilles igjen! Til dere hjemme er det bare aa begynne aa glede seg; naa er det under to uker til vi kommer hjem og da blir det ingen fred aa faa!

Haaper alt er bra med alle hjemme :)
Hasta luego - Frida

Etter flere herlige dager hos Brigida, der hele gruppen storkoser seg i god lag, sammen med kjekke barn, hyggelige voksne, og masse dyr rundt oss, (og ingen edderkopper:) var det endelig tid for aa reise litt ut.

Grytidlig lordag morgen, dro vi 3, og Brigida, opp til Sipacapa. Dette er byen som stemte nei til gruvedrift for ca 6 aar siden, og der gruveselskapet lot dem vaere i fred, og dro de 25 minuttene bort til San Miguel Ixtahuacan.

Da vi endelig kom frem, gikk vi til kommunale senteret i haap om aa faa treffe noen politikere.
Ettersom det var lordag, var det kun vaskehjelpen som var paa jobb, men hvilken kunnskap han hadde om temaet!
Han viste frem kart og fortalte noye, svarte paa alle vaare sporsmaal, og ga oss materialle til videre bruk.
Fantastisk dyktig og hyggelig mann!

Ellers fikk vi hore om de negative sidene rundt gruven. Odelagte hus pga sprengningsarbeid, nasjonale myndigheter som ikke brydde seg om de lokale, og som betalte det lokale politiet for aa banke opp de som var i mot gruven...
Skremmende beretninger, men det skulle vise seg aa vaere verre, mye verre. Men foer den tid, not vi en god lunsj i parken i Sipacapa, og dro hjemover.

To dager senere, mandag, var det tid for aa besoke selve gruveomraadet.
Kl. 7 kom en frisk og opplagt sjaafor, Christian, og en om mulig enda mer opplagt reiseleder Morten kjorende fra Xela.
Vi var ikke saa opplagte, og etter 30 minutter, og en nydelig frokost, satte hele familien, bortsett fra bestemor og 5 barn, seg i pick-upen og dro nordover.

Et par timer senere naade vi foerste punkt paa programmet, og ble invitert inn av representanter fra Frente Defencia Viglence, og da spesielt Carmen skulle vise seg aa ha riktig god kunnskap om temaet.
Etter en innforing av deres, og de 3 andre organisasjonene de samarbeidet med kjempet for, ble de med oss videre. Neste post paa programmet var en kjoretur rundt gruven.
Veldig interessant, og skremmende ogsaa. Men vi folte oss trygge med folket vi var med, ettersom deres kjennskap om gruven og sikkerhetstiltak for besoket er det beste vi kunne hatt.

Men like foer vi naade gruven, fikk vi en telefon. Vi hadde tidligere passert en stor folkemengde, noe vi ikke tenke over, men det var folk som stoppet en lastebil som fraktet eksplosiver som skulle til gruven. En veldig dramatisk hending, og en virkelig stort tegn paa sinnet som er mot gruven her. De onsket oss for aa ta bilder, men de andre vurderte det som for farlig, noe vi sa oss enig i,og fortsatte programmet.

Vi kjorte forbi gruven, saa naerme at vi kunne se vaktenes ansiktsuttrykk. De kjente de som var med oss, og setter ikke pris paa aa ha verken oss, eller de andre i nerheten av gruven. Vi fikk tatt flere fotografier, deriblant det som paastaas aa vaere cyaniden som blir sluppet ut i innsjoen og skader befolkningen, dyrene og beitene.

Da vi kom oss nedenfor gruven, motte vi en som drev et apotek og som kjempet mot gruven. Han fortalte at gjennom sine medisinstudier, hadde han aldri sitt noe slik foer. Huden til de som er i kontakt med vannet sprekker opp, det dannes saar, og det skal klaa saa intenst at jeg som satt der med mine myggstikk virkelig fikk satt ting i perspektiv.

Vi motte ogsaa en mor med et av sine syke barn. Hun bodde like ved veien, og vi fikk etterpaa se veggene som var sprukket opp som en direkte konsekvens av gruvedriften og tungtransporten rundt.
Hun hadde klaget til selskapet, og som svar, hadde maskerte menn avfyrt skutt mot huset hennes, noe kulehullene i veggen fortalte.

Vi dro videre, og fikk mote andre familier som lider under gruvedriften. Spreningniger sprakk veggene voldsomt, paa enorme avstander, noe vi har faatt dokumentert rikelig med bilder og intervjuer.

Vi avsluttet dagen med middag for alle paa et pizzaria i selve byen,foer vi alle kjorte hjem.

Hele den dagens opplegg skyldes Carlos fra Kab¨awil, sitt fantastiske forarbeid. Vi setter utrolig pris paa alle som hjalp oss paa hele turen, og ogsaa ellers her i Guatemala!

(Vi har valgt aa ikke fortelle alt vi observerte og ble fortalt paa turen til gruven. Dette baade fordi det maa modnes foer vi kan sette ord paa det, men ogsaa fordi enkelte ting ikke horer hjemme paa noen blogg.
For de som onsker, kan dere faa hore beretningene vi velger aa ikke legge ut her, naar vi kommer hjem.

Vi har utrolig sterk sympati for lidelsene til folket, og  stor respekt for kampen folket driver her!)

Vi blogges, og haaper alle hjemme har det bra, og de andre gruvene har det fortsatt helt fantastisk i dette herlige landet!

Hola!
26.01.10:
Etter en interessant uke paa finca La Bendición setter kvinnegruppen kursen mot Xela for aa besoke skoler, organisasjoner og jobbe mer med prosjektet. Vi har altsaa bodd den siste uken i familier paa fincaen, og faatt oppleve deres hverdag, blitt kjent med kvinner-gruppen og deres prosjekter, og kost oss i varmen. Vi ble tatt i mot med aapne armer paa fincaen, og det var litt vemodig aa forlate dem i dag. Det blir ogsaa litt trist aa reise fra dette naturskjonne, og veldig varme stedet, til litt kaldere Xela. Vi var saa heldige aa faa bli med paa en liten utflukt til en oase inne i jungelen, der vi (til vaar store begeistring) fikk vasket oss. Men naa gleder vi oss veldig til aa (forhaapentligvis!) ha dusj, og besoke ulike spennende organisasjoner i Xela. Hannah hadde forresten edderkopper saa store som tarantellaer paa utedoen sin, men det var forsaavidt greit, for noen maatte jo holde larvene nedi doen med selskap! Ellers hadde Kim et tappert forsok paa aa ringe hjem, men som dessverre viste seg aa vaere lettere sagt enn gjort. I likhet med barnegruppen har vi ogsaa faatt snudd dognrytmen vaar, og blir naa trotte i 8-tiden, og vaakner av oss selv (og delvis hanene) i 6-7-tiden! Ellers har vi forresten blitt vant til aa ha baade kyllinger, honer, haner, ender, griser, hunder, og hos Kim tilogmed en pappegoye, rundt oss hele tiden. Aldri for har orepropper vaert saa hoyt verdsatt, iallefall hos meg (Frida). Lever i den gode tro at saa lenge man ikke hores musene og rottene om natten, saa finnes de ikke! I tillegg hadde vi en liten opptur da jeg og Kim klarte aa bidra med noe, nemlig fikse en printer, slik at kvinnegruppen fikk printet ut etikettene til produktene som de selger. Vi var saa heldige aa faa vaere med paa baade malingen av ujuxte-fro, og pakkingen av pulveret etterpaa. Ujuxte er da "mayaenes mais", noen fro/pulver som kan brukes til matlaging og er veldig naeringsrikt. Vi var ogsaa saa heldige aa faa smake pannekaker laget av det!

27.01.10:
Grunnet tekniske problemer fikk vi ikke postet gaarsdagens innlegg,saa da ble de slaatt sammen. Etter internettcafeen i gaar tuslet vi mot buss"stasjonen" og hoppet paa den forste og beste bussen mot Mazatenango. Vi var fremme tidligere enn forventet, og imens vi lastet sekkene av bussen fant to karer ut at vi skulle til Xela, tok tak i hver sin sekk og sprintet mot en buss som tydeligvis var paa vei til aa dra "ahorita!!". Saa vi lop alt vi kunne etter, og hoppet paa bussen gjennom bakdoren (i fart!), og det var nesten saa Ingvild og Hannah (som maatte baere sekkene sine selv) ikke kom med. Men det gjorde de naa altsaa, og vi kom oss til Xela (ogsaa fortere enn forventet), og fant til og med taxi fortere enn svint. (Det maa legges til at jeg (Frida) var litt stolt for at jeg klarte aa prute prisen fra 35 til 30 Q!). Hjemme hos familien til Lillian, som vi skal bo hos, var det laaangt hoyere standard enn vi har vendt oss til i det siste. Vi fikk et fint rom, med myke senger og eget bad med dusj (med varmtvann!!), og var i grunn straalende fornoyde. Paa kvelden gikk vi ut for aa bli litt kjent og spiste henholdsvis pizza og salat - nam nam. Tror alle kan skrive under paa at det er veldig rart aa vaere i en by igjen, med biler, butikker, restauranter og alt mulig rart. Men det blir nok et spennende opphold her ogsaa!

Haaper alt er bra med alle hjemme, og de andre gruppene :) Hasta luego!

Halla! paa tide med en aldri saa liten oppdatering fra barnegruppa, so here goes:

vi begynte smaatt med aa ta turen ut paa en spesiell finka (et jordomraade vanligvis eid av en mann, med masse bonder som jobber, og som ikke far betalt noen ting). Det var veldig uvant aa bo et sted uten innlagt vann, strom eller vegger(!) i husene. Her ruslet vi rundt og snakket med folk, og kartla barnas liv og virke, og mulighet for utdanning. Denne finkaen hadde nettopp fatt bygget en ungdomsskole, men fortsatt ville kune 10-12 stk (av 100) fortsette til denne.

Barna brukte mye av dagen paa aa hjelpe foreldrene sine med arbeidet, men hadde under vart besok faatt fri siden kaffeinnhostingen, som er den storste, var over. Men vi fikk ihvertfall lart mye av a bo i familier og lage mat paa gamle maaten. Vi har til og med blitt vant til aa legge oss kl ni, for aa staa opp kl seks-syv.

Na har vi endelig mulighet til aa stikke innom en internetcafé i San Pedro, hvos vi har tilbrakt natten. Saa gaar turen videre til San Juan, hvor vi skal jobbe som frivillige paa et hjem for funskjonshemmede. Haaper alle der hjemme, og i Guatemala, har det bra, og skal hilse saa mye fra Live og Marte ogsaa.

Él Fin, Stian

Foerst og fremst en liten beklagelse fra oss at det har stoppet opp litt paa innleggsfronten. Dette skylder mangel paa internett kombinert med blogg.no var nede da vi endelig hadde internettet, og ogsaa det faktum at vi tilbrakte et par late dager i Champerico paa stranden i over 30 varmegrader. Da haaper vi det er forstaalig at det ikke ble for mange innlegg hjemover;)

Men, naa har Haavard, Helle og Filip endelig kommet seg opp til San Marcos fylke.
Vi startet paa mandag da vi dro opp til hovedstaten i fylket, San Marcos by, der vi fikk hvilet ut etter en lang reise, vasket klaer, gaatt litt rundt og forhoert oss med folk angaaende gruveproblematikken.

Men vi var alle klar over at selve prosjektet ikke har utgangspunkt i en storby, saa onsdag morgen, sto vi opp, motte Brigida, en tidligere utvekslingsstudent paa Sund fra Guatemala som tok oss med til hennes familie halv annen time unna, i  Comentacillo.

Det foerste som mòtte oss der var utrolig mange herlige folk, spesielt ungene har noen smil som man bare maa bli smittet av. Veldig herlig atmosfaere der oppe i fjellene, og Brigida og hennes familie er snillheten selv mot oss hoye, rare nordmenn.

Vi fikk ogsaa mott Carlos, en svaert innflytelsesrik person fra Kab`awil, med stor kunnskap og engasjement rundt gruvetemaet.  Han skal bli med oss opp, og har kontaktet og vaert oppe i selve gruveomraadet allerede, for aa forsikre seg om at avtaler osv holdes. En utrolig person og ha med seg paa laget.

I morgen, lordag, drar vi tre, og Brigida, og helt sikkert et par skuelystne familiemedlemmer opp til byen Sipacapa. Dette er byen som hadde en folkeavstemning som klart og tydelig saa NEI til gruvedrift i Sipacapa. (12 av 13 avsteminger sa med klart flertall nei til gruvedrift.)
Vi drar opp for aa snakke litt med folket i byen om akkurat dette, og ogsaa forsoke aa vinkle et par av sporsmaalene inn mot gruvedriften i naerheten, den mye omtalte Marlin-gruven.


Vi haaper aa faa lagt ut et innlegg paa sondag om dette besoket:)

Men paa mandag, da er dagen endelig kommet for at vi faar anledning til aa dra opp til San Miguel Ixtahuacan og gruven like utenfor byen.
Da har Carlos skaffet oss et mote med en familie som lider av sykdommene gruvedriften foraarsaker, og vi vil faa anledning til aa snakke med deg, faa hore deres historie. Kan tenke meg det blir en ganske saa folelsesladet fortelling, som vi haaper aa faa tatt med hjem og viderebringe i Norge slik at Norge snart kan ta ansvar for at de er medansvarlige i denne gruvedriften.

( For dere som er interessert i aa lese mer om Norges rolle: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3293208.ece )

Ellers vil vi ogsaa faa komme tett innpaa gruven, faa tatt mye bilder, snakke med mange personer, og faa et innblikk i hva gruven faktisk foraarsaker av skader. Det vil bli svaert annerledes aa vaere tilstede, i stede for aa bare lese om det i norsk media.

Vi vil ogsaa her komme med et utfyllende referat av reisen opp til gruven.

Ellers er alt bra med oss, vi har det fantastisk i dette herlige landet, gleder oss til de neste ukene, og haaper at kulden i Norge har gitt seg litt i hvertfall:)

Mange hilsner fra
Haavard, Helle y Filip :)

De siste dagene har gått sin vandte gang. Vi står opp, mellom kvart på 7 til 5 på halv 8, kommer litt an på hvor lang tid man trenger for å stå opp og komme seg ned til familiene våre for frokost halv 8.

Deretter har vi inntatt vår posisjon under våre herlige små "stråhytte" med våre fantastisk hyggelige laerere.
Tror vi alle er serdeles fornoyde med våre maestros, og undertegnede (Håvard) har det i hvertfall meget morsomt og interessant hver eneste formiddag med Rony(to) :)

Ellers har vi gjort og hort mye spennende. Skolen er veldig flink til å arrangere utflykter og foredrag, noe som vi setter pris på. Vi har blant annet opplevd en jungeltur der destinasjonen var et nydelig fossefall, vi har hort beretninger fra folk som blant annet har etablert nye samfunn for folk som sto uten arbeid pga. en fincaeier som ikke utbetalte lonn foer etter en lang strid med arbeiderene, noe som ble lost etter over 1 år.

Helle var den eneste som var i stand til, (pga. diverse helseproblemer hos oss andre, men ingenting alvorlig;) aa dra paa en utflukt til en finca for ex-geriljasoldater. Hortes veldig interessant ut, og jeg skal utfordre Helle i å skrive et innlegg på bloggen om det.


Vi har fått oppleve å ta del i byfesten her i Colomba, med parade (nesten som 17. Mai:) bare her klarer korpsene å danse mens de spiller. Noe å ta til etterretning til alle korpsglade 17 mai. nytere:)


Ellers er det surrealistisk og forferdelig å tenke på tragedien som rammet Haiti for et par dager siden, spesielt inntrykk ga det når man lå på bakken eksakt samme tidspunkt og solet seg, og kjenne bakken bevege seg,og etterpå forstå hva det skjelvet faktisk var.
Derfor håper vi alle der hjemme bidrag med et okonomisk bidrag for å hjelpe det fattigste, og mest underutviklede landet i mellom- og sor Amerika med å reise seg etter denne katastrofen!


Men fra en tragedie og over til vårt fantastiske opphold her i Guatemala. Nå går språkskolen mot slutten, og vi har alle klart å komme oss opp på et nivå som kan hjelpe oss med det grunnlegende i hvertfall. Og det er vi veldig fornoyde med!:)

Nå ser vi frem til 35 varmegrader i helgen,og et par svommetak i Stillehavet, foer vårt feltarbeid starter! :)

Vi blogges som man sier på bloggspråket vist, eller;

Hasta luego som vi nå foretrekker:)

Naa har vi (Hannah, Live, Frida, Stian og Filip) vaert i Todos Santos Cuchumatan paa spraakskole i nesten 2 uker. Endelig har viljestyrke og internettforbindelse dukket opp paa samme tid, saa naa skal vi endelig faa fortalt litt om hva vi har opplevd her. Todos Santos er en landsby (m/35 000 innbyggere) som ligger langt opp i fjellene i Huehuetenango fylke, ca. 2500 m.o.h. Det forer dermed med seg kulde (vi sover med ullundertoy, dunsoveposer og tre ulltepper om natten), pustevansker og ekstremt sterk sol. Likevel er det naar solen forst titter fram at vi eller aller mest fornoyd med vaar tilvaerelse her! Mye av tiden har gaatt med paa aa slikke sol i den lille hagen bak spraakskolen, mens vi muncher Doritos og doughnuts fra det lokale bakeriet (vi maa alltid passe paa aa sporre etter dagens,ellers faar vi de som har ligget der i maanedsvis).

En ting som er interessant med Todos Santos er at 98% av befolkningen er maya-indianere, noe som setter sitt preg paa landsbyen. Den drakten (rode bukser bla.) er hyppig brukt og de snakker ogsaa mayaspraaket Mam, og da skjonner vi ingenting. Flere av oss har ogsaa fatt prove chuj, en liten badstue, som mayaene tradisjonelt har brukt for aa vaske seg i. Dette var veldig praktisk i og med at det er flere her som ikke har dusj hos familien sin. Chujen fungerte som en badstue i Norge, bortsett fra at den var superliten (vi er kjemper i forhold til befolkningen her).

I matveien har vi ogsaa hatt mange interessante opplevelser, og det gaar for det meste i ulike kombinasjoner av bonner, egg og tortillas (av mais, ikke hvetemel som i Norge). I tillegg er de veldig glad i banan (til Fridas store forferdelse).

Vi har hatt undervisning i spansk ca. 5 timer hver ettermiddag, 1 til 1 med laerere som kun snakker spansk. Det har vaert utfordrende til tider, men vi har laert veldig mye. Flere av de som ikke kunne noenting de kom hit, kan naa faktisk kommunisere...paa spansk! Hurra :)

Paa lordag drar vi til strandbyen Champerico, for aa mote de andre elevene. Det gleder vi oss veldig til :) Haaper det staar bra til med alle hjemme!

¡Hasta luego!

Her kommer en liten oppdatering fra Escula de  la Montaña der Haavard (populert kalt avarrr eller noe lignende). Helle, Marte, Kim og Ingvild!

Spraakskolen er rett og slett veldig vakker. Herlig atmosfaere, der hengekoyene tilbyr herlige lesemuligheter, de 3 vakthundene alltid er klar til en liten lek:)

Alle her er fornoyde med sin familie som vi spiser hos, veldig hyggelige folk alle som en, og de herlige smaa barna er rett og slett kanon kjekke aa vere rundt:)

Maestroene vaare er veldig dyktige, og vi har stortriveds saa langt. Saaklart var det litt smaatt spesielt aa mote sin familie for foerste gang, men det gikk veldig fint:)

Naa skal vi bare nyte tilverelsen, laere mest mulig spansk og bli bedre kjent med folkene her de neste 2 ukene, foer vi igjen skal ta de heftigste bussene, kalt Chickenbusser, ned til Champerico, foer feltarbeidet starter!

Stay tuned, oppfolging kommer!

P.s:
Til vaar trofaste leser Vidar: Vi skal hilse fra hele skolen og gratulere deg, Alfa og Luna med deres nyfodte sonn! :)
Kos dere i kulden hjemme, her er det "bare" 25 grader:)